Derfor kan det være vanskelig å ta et valg

Valg av yrke og arbeidssted er to av de største beslutningene vi tar. Dersom du i tillegg er usikker på utfallet av valget kan det være enda vanskeligere å bestemme seg.  

Hvorfor så vanskelig?

Det blir vanskelig å bestemme seg for et valg når vi både er usikre på resultatet av valget, og valget oppleves som viktig. Når du skal velge arbeidssted kan det nesten føles som om du skal velge ulike livsløp. Det er ikke rart at mange opplever det som krevende. 

En vanlig strategi i slike situasjoner er å utsette beslutningen. Det gir en umiddelbar befrielse fordi du slipper å forholde deg til spørsmålet i akkurat det øyeblikket.

Befrielsen er imidlertid ofte kortvarig. Hjernen vår har nemlig en tendens til å surre rundt uløste oppgaver. Du har sikkert opplevd at når du har noe du må huske på, så kverner det videre i bakhodet ditt. For deretter å dukke opp i oppmerksomheten din i tide og utide. Av den grunn er det ofte en lettelse å få beslutningen ut av verden.

Før du kan ta beslutningen er det mulig du møter på to vanlige tankefeller: Informasjonsfellen og tapsaversjon.

Informasjonsfellen: Mer informasjon er ikke alltid bedre 

Vi tror ofte at mer informasjon vil gjøre det enklere å ta valg. Det er spesielt vanlig når vi står foran store beslutninger, fordi vi tenker at det vil hjelpe oss med å forutse utfallet.

Men livene våre, de utspiller seg på underlige måter. Nesten uavhengig av hvor mye informasjon du sitter på eller hvor mye du grubler i forkant, så vil det valget du tar ende annerledes enn det du tror. Helt sikkert. 

Å leve med at usikkerheten kommer til å være der, og at ting kanskje ikke blir helt som man tenker, er viktig å minne seg på.

Tapsaversjon: Frykten for å angre

Forskning viser at folk er mer redd for å ta feil valg, enn de er opptatt av å ta det beste valget. Frykten for å angre dominerer i valgsituasjonen. 

I psykologifaget sier man at mennesker lider av tapsaversjon. Ting som høres ut som, eller har et potensial for tap, har vi en tendens til å styre unna. Det er ikke alltid at det leder oss til de beste beslutningene. Du kan tenke over i hvilken grad det er frykten for å ta feil som er styrende i valgprosessen din. Er den det, kan det være nyttig å rette fokuset mot hvilke valgmuligheter som er gode nok. 

Hjernen din beskytter deg

Om usikkerheten og tapsaversjonen ikke gir slipp, kan det være greit å være klar over at vi er utstyrt med et slags psykologisk immunforsvar. 

I et kjent eksperiment ble deltakerne delt i to grupper. Begge gruppene tok samme type valg, men bare den ene gruppen hadde mulighet til å ombestemme seg. Resultatene viste at de som ikke kunne ombestemme seg, ble mer og mer fornøyde med valget, mens den andre gruppen ble gradvis mer misfornøyde.  

Sagt med andre ord: Når vi først tar valg, så er hjernen vår vanligvis ganske god til å sørge for at vi tilpasser oss det valget.

Uansett hva du bestemmer deg for, vil du ikke få noen garanti for at utfallet blir som du ønsker. Gode beslutninger kan gi dårlige resultater, og dårlige beslutninger kan gi gode resultater. Det er elementer av sjansespill i enhver beslutning. 

Derfor bør vi ikke være så strenge med oss selv dersom det ikke går helt etter planen. Da kan vi heller undersøke hvorfor det ikke gikk helt etter planen. Og kanskje ta valget på nytt.

Teksten er utformet i samarbeid med psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg